Eivind Alexander har ankommet!

Mor og barn har det veldig bra. Mari ble av doktoren skrytt opp i skyene fordi hun turde å fø en slik plugg (i filippinsk målestokk) på naturlig vis. Mari ble nemlig flere ganger anbefalt å ta keisersnitt, noe hun ville ha seg frabedt på det sterkeste! Min lille tapre “teskjekjerring” var krystallklar på akkurat det punktet

Eivind Alexander nektet å skrike da han kom til verden, Dette til tross for at doktoren klappet ham i baken flere ganger. Vel, slik var jo jeg også, i følge min mor. Man tar vel for svarte ikke ordrer fra hvem-som-helst av en lege eller andre! Der er lille Eivind Alexander helt klart på linje med pappa

Det er stor ståhei i familien til Mari for tiden. Jeg regner med et storinnrykk senere i dag. Det er det jo lett å forstå, ikke sant?

Mer informasjon når jeg har fått tørket tårene og tatt meg en iskald nattøl, her jeg sitter kl. 03:05 natt til lørdag.

Jeg er bare så rent ubeskrivelig LYKKELIG!!

2 dager gammel

I got balls, believe me!

I love milk

I love mammie's titties

I love even more milk

Nå er hun så stor at det blir et problem for henne. Lille Eivind sparker henne helt opp til haken (nesten), og hun føler at det ikke er plass til mat i magen hennes lenger. Når hun vil opp av sengen må jeg dra henne opp, så vanskelig er det for henne å røre på seg.

Jeg venter spent på hvilken dag hun kommer til å si “Nå tror jeg vi drar opp til hospitalet”. Jeg er liksom på alerten hele tiden, men klarer ennå å forlate henne og drar på besøk til venner og slikt. Men bare for et par timer av gangen. Vi kommuniserer da på mobilene våre, så det er ikke et problem. Det er liksom ikke slik at ungen “detter ut av henne”, spesielt ikke siden hun er førstegangsfødende.

Ellers så driver jeg og repeterer “hva betyr det å ha et spebarn i huset?”. Det er jo så lenge siden Kristin (nå 24 år) var et lite barn, så jeg har liksom glemt alt sammen. Lurer på ting som “når begynner man å gi ungen barnemat?”, “Skal jeg kanskje lage barnematen selv i stedet for å kjøpe ferdigmat? Bare liksom for å forsikre meg at maten er av beste kvalitet?”

Som kanskje kjent så stoler jeg fælt lite på varedeklarasjonene her i landet. Dere husker vel melaminskandalen? Mye ferdigmelk her i Filippinene kom fra Kina, men så vidt jeg kan huske var det ikke tilfeller av spebarnsdød. Men uansett, Filippinene er et så korrupt land at jeg ikke stoler på ferdigmatindustrien her.
Jeg kommer nok til å lage maten selv i større kvanta og fryse ned i porsjoner, ja. Mine eminente fiskeboller kommer jo godt med, skjønt jeg har lest at man skal være forsiktig med egg den første tiden. Vel, jeg får se. Bruker det jeg leser på babyverden.no som mal, tenker jeg.

Vi venter og venter.
Mari blir større og større hver dag. Gutten vår er svært aktiv. Jeg lurer på om han holder på med turning for tiden? Snurrer seg frem og tilbake. Vel, han kan jaggu sparke også, så det er vel en multi-idrettskar vi får i fanget etterhvert, tenker jeg.
Doktoren til Mari sier at hun kan få en smertefri fødsel om hun vil det. Og det tror jeg hun vil. Mari er litt redd for at lille Eivind Alexander blir for stor å få ut av den vanlige åpningen. Vel, kvinner kan jo strekke seg langt om de bare sjøl vil, så jeg er ikke så redd for det. Men så er det jo ikke jeg som skal føde, da. Lett å si for meg.

Dere kommer ikke til å tro dette, men Marifel er faktisk gravid.

Ikke bare det. Hun har klaget over at hun har gått sånn opp i vekt og ville at jeg skulle lage en diett til henne slik at hun kunne slanke seg skikkelig. Søndag i forrige uke klemte hun på brystene sine og melk kom ut.

- Vi drar på sykehuset, sier jeg. Og joda. Der kom det frem at hun var gravid i 7,5 måned! Tenk dere det. Nesten i 8. måned! Og ikke bare det. Det er Eivind jr. som snart melder sin ankomst, har vår lege sagt. Jeg gir dere ganske enkelt et veldig stort

Så nå er det slik at jeg ikke liksom har tid til å drive med slankingen akkurat nå. Nå er det fullt prosjekt. Innkjøp av barneklær. Studere riktig barneseng og alt slikt. Merkelige greier. Hun ante ikke engang at hun var i omstendigheter. Ikke har hun vært kvalm, ikke har hun merket noe spesielt med kroppen sin. Men den siste uken har lille Eivind jr. sparket slik at man skulle tro han var på uttak til å bli fremtidig Rosenborgspiller. Så hadde hun ikke merket det før, så vet hun det veldig godt nå.

Vel, jeg skal jo fortsette med vektløftingen min, når jeg bare får tatt meg litt sammen.

Her er noen bilder tatt i dag av vår venn Geir, som bor hos oss for tiden:

Et lykkelig par

Her står synderen

Ut i vår hage

Aldri for sent at det ikke funker!

Gutta Boys!